Episode 4: Motspillet

07.07.16 12:38 -

Fjerde episode i sommerkrim'en, det tårner seg opp!

 

 

Motspillet

Den eldste etterforskeren trykket på knappen og stoppet lydbåndet.
«Vi vet ganske mye her nå», sa han.
«Vi vet at de planlegger å slå til i morgen kveld, så vi har kort tid på oss. Og det høres ut som at det er hvelvet i kjelleren hos DnB som er målet. Dette kuppet her burde vi vel klare å få stoppet?»
Inspektør Brøyn reiste seg og gikk noen skritt med en tenksom mine, mens han holdt seg på haken med den ene hånden.
«For det første», sa han, så er det ikke snakk om at vi skal stoppe dette kuppet. Det vi skal, er å fakke denne fordømte gjengen med anarkister. Samfunnsfiender.»
De andre tre så på ham.
Dette var allerede blitt personlig for inspektør Brøyn.
«Men», sa han, «det er noe her som ikke stemmer.»
«Jeg får ikke tak i det. For det første, hva er det som har fått Bleikerbanden til å satse på et brekk av denne typen? Fordømte slamper. Innbrudd i en samfunnsinstitusjon. Lage uorden sånn.
Dessuten, hvordan tror de at de skal kunne komme seg inn i hvelvet ved å kortslutte sikringsskapet? Hvor kørka går det an å bli? Dette ligner ikke Sunny. Det ligner ikke Sunny i det hele tatt.»
Statsadvokaten hadde ikke sagt noe på lenge. Han var fascinert av inspektør Brøyns engasjement og logiske sans. Det var helt klart en riktig beslutning å sette Brøyn på denne oppgaven. Den stakkaren som først kom inn i inspektør Brøyns infrarøde fokus, ville ikke slippe unna. What so ever.
«Inspektør Brøyn», sa han, «hvis du har tenkt å fakke denne banden, så er det viktig å tenke på når du tar dem, jeg bare minner om det. Rent juridisk, mener jeg. Tar du dem på vei inn, så straffes det som innbrudd på eiendom, med betinget straff. Hvis du virkelig vil overmanne denne banden, så må du gjøre det etter at de har tilegnet seg gjenstander, som det heter i jussen. Lar du dem gjennomføre tyveriet, er det mye strengere represalier. Mer i din ånd.»
Tennene til inspektør Brøyn vistes et øyeblikk, i en grimase i en blanding av et glis og et glefs.

Inspektør Brøyn gikk bort til tavla i den andre delen av kontoret.
«La oss strukturere det vi vet så langt», sa han. «Jeg kan ikke fordra at ting er rotete.»
«Tell me about it», mumlet den yngste etterforskeren.
BLEIKERBANDEN skrev inspektør Brøyn med store bokstaver øverst på tavla.
Kriminell analyseprofil skrev han under, og så tegnet han syv fyrstikkmenn i en 2-3-1-formasjon.
På den første tegnet han et kapteinsbind.
«Sunny», sa han og skrev et ett-tall over. «Salgssjef i DnB Eiendom som dekk-yrke. I virkeligheten en iskald bandeleder. En skikkelig sta jævel. Så ille, at han var utredet for autisme i ungdommen.»
«Moa», sa han videre, og tegnet et 2-tall over den neste figuren. «Ferskvaresjef på Meny som dekk-yrke. Bandens mest proffe. Så dedikert at han gir store offer for å lykkes. Moa hadde stupt inn i fiendenes linjer i en krig, hvis han hadde trodd det måtte til for å vinne krigen.»

«Så har vi Happi», sa Brøyn og skrev et 3-tall. «Bandens mest uforutsigbare kort. Trekker raskere enn sin egen skygge. Spiser et brød til frokost.»
«Bønna». Brøyn skrev et 4-tall.
«Elektro-spesialist. Hater regler. Svigermors drøm, helt til hun utfordrer ham i kinasjakk. Abnormt kampinstinkt som har kostet ham brudd i alt som kan brekkes i en kropp.
Så er det Alex, nr 5. Kruttønne lagd av stål. Kan legge en okse i bakken med bare nevene, og holde den nede til den gir seg. Farlig temperament som får ham opp i bråk hele tiden. Som er det han elsker.
Nummer 6 er Trond-2. Kvinnebedårer med livsfarlig spontanitet som fast levemåte. Schizofren. Derav navnet. Når han er Trond-1, er han en ansvarlig omsorgsarbeider. Men som Trond-2, lever han blottet for dømmekraft eller tanker om konsekvens, som naturligvis gjør både ham selv og omgivelsene hans utsatt.
Til slutt har vi Mads, nummer 7. En stright økonomisjef i det daglige. Har vansker med å innrette seg etter forordninger. Utgjør sammen med Sunny bandens brains. Der resten av spetakkelet utfordrer det bestående på rent instinkt, angriper Mads det innenfor reglene i blådress.»

Brøyn la fra seg tusjen, tok et par skritt bakover og ble stående og se på skissen. Han snudde seg mot statsadvokaten som satt i dype tanker og hørte på.
«Herr statsadvokat, tenker du det samme som meg?»
Statsadvokaten blunket med begge øynene.
«Det kan godt være», svarte han. «Det kan godt være.»
Brøyn snudde seg mot tavla igjen.
Han gikk frem og holdt hånden over de syv figurene.
«La oss nå se på den kriminelle analyseprofilen for banden samlet sett som gruppe, sa han. «En gruppeprofil».
«Hvilke egenskaper vil dere si går igjen i denne gjengen», sa han og rettet seg mot de to etterforskerne.
Begge etterforskerne hadde fulgt nøye med på inspektørens analysegjennomgang.
«Hm», sa den eldste av dem. «Det virker som de alle er sterke motstandere av regler og retningslinjer. At de liker å gi blaffen».
Den yngste etterforskeren vred seg litt i stolen.
«Og så virker de som en gjeng med stabukker», sa han. «Uforutsigbare stabukker. Stakkars den som skulle prøvd å ha kontroll på denne gjengen.»
«Nettopp!» sa Brøyn. «Og det er derfor dette ikke rimer, at disse her skal prøve seg på et fordømt bankhvelv!» Han snudde seg mot statsadvokaten, som satt med dype rynker i pannen og hørte på.
«Det er noe muffens med hele dette opplegget», sa Brøyn. «Men at de pønsker på noe bøll, det er jo helt klart».
Statsadvokaten nikket sakte, med blikket på tavla.
«Ja», sa han. «Noe skikkelig bøll».
Statsadvokaten reiste seg fra stolen.
«En så dårlig plan har jeg ikke sett siden Norges bortekamp mot Ungarn», sa han.
Brøyn nikket.
«Men hva pokker'n har skjedd med denne stimen av lokale småfisk, når de vil prøve seg på et bytte som dette. Jeg fatter det ikke.»

Den eldste av de to etterforskerne tok opp den vibrerende mobilen sin og så på den.
«Beklager», sa han. «Jeg må ta denne. Det er fra etterretningen.»
Han trykket på telefonen og satte den til øret.
«Ja?»
De tre andre var stille.
«Ja. Ja. OK. Forstår. Greit. Takk.»
Han trykket på telefonen, og la den tilbake i jakkelomma.
«Det var etterretningen», sa han. «Det er verre enn vi trodde.»
De andre så spente på ham.
«Hold dere fast. Ingen av dem har betalt treningsavgiften.»
«What!?» utbrøt statsadvokaten. «Er det mulig! Og du som sa dette var småfisk!»
«Jeeeeezzzz», sa den yngste etterforskeren og plystret.
Inspektør Brøyn satt stille.
«La meg gjette», sa Brøyn. Han henvendte seg til etterforskeren med telefonen.
«De har blitt ekskludert?»
«Hvordan visste du det?» sa etterforskeren overrasket. «Ja, det er akkurat det de har. Ekskludert fra treningsapp'en og WhatsApp-gruppa. Ingen kjære mor der i gården, tydeligvis.»
«Shit», sa den yngste etterforskeren.
«Nå faller brikkene på plass», sa Brøyn. «Folkens, dette her er ikke bra.»
«Har du skjønt motivet?», sa den yngste etterforskeren.
«La meg forklare», sa Brøyn, i en belærende tone.
«Først har du en gjeng med utprega stabeiser. Som ikke tar fem øre for å bryte retningslinjer. Så gir du dem en klar beskjed. Hva tror du skjer da?»
Etterforskeren rynket brynene.
«De gjør ikke det de får beskjed om?» prøvde han.
«Riktig», svarte Brøyn. «De gjør ikke det det de får beskjed om. Så får de en purring. Hva gjør de da, tror du?»
«De gjør fremdeles ikke det de får beskjed om?» Etterforskeren følte seg sikrere på svaret nå.
«Riktig. Og så får de enda en beskjed, og det har nå gått prestisje i saken. Jævla stabukker. Så blir de naturligvis til slutt ekskludert, for hva skal den stakkars lagledelsen deres gjøre? Og da har vi en deadlock. Stabeisene nekter å krype til korset og gjøre opp med egne midler, og retningslinjene sier at de må gjøre opp.»
Den unge etterforskeren nikket tenksom.
«Men hvordan i alle dager har dette ført til at de vil gå så langt som å forgifte securitasvakter, kortslutte sikringsbokser, bryte seg inn i bankhvelv, og gå så fullstendig bananas?»
Brøyn satte seg.
«Ja, det er jo det som er den skjebnebestemte ironien i det hele. It's in their nature. Hva tror du skjer med en molotovcoctail, med ingrediensene impulsive og temperamentsfulle stabeiser som gir blaffen i regler, når du tilsetter en gnist tre ganger. Vel, da kommer ting ut av kontroll, det er i hvert fall sikkert.»
Statsadvokaten gikk bort til stolen sin og tok på seg jakka.
«Vel, inspektør Brøyn», sa han. «Vi har kartlagt saken bra. Nå er det vel bare å rigge til beredskapstroppen, og snøre sammen nettet i morgen når stimen kommer?»
«Ja», sa Brøyn. «Jeg skal ta hånd om det. Vi vet hvor de kommer, når de kommer, og hvorfor de kommer. Her blir det bare å sanke sammen fangsten.»
Han klarte ikke å skjule hvor mye han gledet seg.

 

Episode 5: Gjennomføringen!

 

 

Share |
. . . . . . . . . . . .