Episode 1: Forberedelsene

02.07.16 15:21 - Administrator

Første episode i FAOs sommerkrim

 

 

 

Forberedelsene

De to etterforskerne satt på hver sin stol foran skrivebordet til statsadvokaten.
De satt med alvorlige miner, som ikke bare skyldtes lite søvn.
Statsadvokaten satt lent fremover og noterte på et ark.
Han rettet seg opp, og tok av seg brillene.
«Så var det denne saken deres, skal vi se.»
Han bladde i noen papirer.
«Dere har bedt om bemanning til en aksjon, ser jeg. Bevæpnet. Og spesialstyrker. Det høres seriøst ut. Vær snill å sette meg inn i saken. Dere vet like godt som meg hva som kreves for å få inn styrkene.»

Etterforskerne vekslet blikk, den eldste kremtet og tok ordet.
«Det gjelder en kriminell bande som planlegger et kupp, herr statsadvokat. Vi har god etterretning i saken, og vet hvor de vil slå til.»
Statsadvokaten hørte på etterforskeren med et uttrykksløst ansikt.
«Og hvor er det så at de skal slå til?»
Etterforskeren kastet et blikk på kollegaen sin.
«DnBs bankfilial i Asker.»
Statsadvokaten så rolig på etterforskeren.
«Javel. Du får ta alle detaljene. Hvordan vet dere dette, hvor sikre er dere, hva vet dere, og så videre.»
Etterforskeren lente seg fremover og løftet opp en båndopptaker fra gulvet, som han satte på skrivebordet.
«Vi har det hele på lydbånd», sa han.
«I tillegg har vi identifisert hvem personene er», la kollegaen hans ivrig til. «Det er personer med rulleblad, alle som én. Vi snakker om en kriminell bande.»
«Så», sa statsadvokaten, «og hvem er så disse personene, er det en internasjonal bande? Såkalte mobile kriminelle?»
Etterforskeren satte i et lydbånd og gjorde maskinen klar.
«Nei», sa han. «Det er lokale folk. Men de har alle ferske lovovertredelser. Vi har overvåket et kjellercasino i en tid, og vi har som sagt alt på lydbånd. Jeg foreslår at vi like godt lytter til opptaket fra i natt, så kan jeg forklare underveis.»
Han satte i kontakten og slo maskinen på.
Statsadvokaten så på ham.
«Godt,» sa han. «La oss høre hva dere har.»

Melding: Beklager sen beskjed, men jeg møter opp direkte, litt etter at historien har startet. Hilsen forordet
Forord:
Sunny's Seven er en historie basert på virkelige hendelser. Bare lagt inn i en action-kontekst. Enhver likhet med virkelige personer er tilsiktet og langt fra tilfeldig.



Sunny puttet den siste tomflaska i plastposen og tørket av bordet med kluten. Han dyttet opp kjellervinduet for å lufte, og ble stående litt og se ut av vinduet bort i hagen til naboen, på partyteltet som hadde stått der i flere dager.
Så gikk han tilbake til bordet, og klapset til mannen som satt på en pinnestol og sov med haken på brystet.
«Alex!» sa han. Han ristet i den sovende kroppen. «Nå har alle gått, på tide å komme seg hjem.»
Mannen på stolen ség fremover og landet med fjeset ned i hamburgerpapiret som lå på bordet.
«Helsike da.» Sunny sto og så på den livløse skikkelsen.
Så gikk han bort til døra til kjellerboden, åpnet den og gikk inn. Han så litt rundt, til han fant det han lette etter. Han tok rullen med slepetau, lukket boddøra, gikk bort til mannen på stolen, og slang en løkke av tauet rundt beina hans.
Så gikk han opp trappa og ut utgangsdøra, mens han ga ut tau.
Han slang den andre enden av tauet rundt hengerfestet på bilen som sto utenfor, satte seg inn i førersetet, og startet opp.
Han satte bilen i gir og kjørte de 30 meterne til enden av innkjørselen, bremset og rygget et par centimeter, slo av motoren og gikk ut av bilen.
Han vippet løkka på slepetauet av hengerfestet, og gikk tilbake til huset mens han kveilet inn tauet. I yttergangen lå Alex på ryggen, og Sunny vippet løkka av beina hans og dytta til ham med foten.
«Alex!»
Mannen beveget på seg, rullet seg frem på siden og hevet hodet, og støttet seg på albuen.
Han så seg forvirret rundt, så samlet han seg og satte seg opp og gned seg i bakhodet.
«Helvete, for ein skallebank eg har», sa han. Han så seg rundt.
«Har dei andre gått heim alt?»
«Det er morgen. Kom deg hjem nå. Vi har en lang dag foran oss i morgen.»
Alex gned seg i fjeset, strøk hånda over bakhodet igjen.
«Helvete så tørst eg e. Har du ein liten pils, Sunnyen?»
Sunny gikk inn på kjøkkenet og åpnet kjøleskapet og tok ut en pilsflaske.
Han skrittet forbi Alex og ut på trammen.
«Her», sa han. Han jekket korken med hjørnetanna og satte flaska i trappa.
Alex så på flaska, reiste seg opp, og sjanglet ut døra, over trammen og bort til trappa.
Sunny tok to lange skritt inn i yttergangen, slang skoa og jakka til Alex ut på trammen, lukket og låste døra.
Så gikk han ned i kjelleren igjen, reiste opp pinnestolen som lå velta på gulvet, tørket opp dressingen fra bordet og krøllet sammen papiret som lå på gulvet.
Han så over notatene i notatboka som lå åpen på bordet.
Han nikket for seg selv.
Endelig skulle det skje.
I morgen var dagen kommet.
Alt var klappet og klart, hva kunne gå galt?
Ingenting, med det overraskelsesmomentet de nå hadde.
Han smilte skjevt og klappet igjen boka.

 

Episode 2: Motstanderen

 

Episode 1 Forberedelsene

De to etterforskerne satt på hver sin stol foran skrivebordet til statsadvokaten.

De satt med alvorlige miner, som ikke bare skyldtes lite søvn.

Statsadvokaten satt lent fremover og noterte på et ark.

Han rettet seg opp, og tok av seg brillene.

«Så var det denne saken deres, skal vi se.»

Han bladde i noen papirer.

«Dere har bedt om bemanning til en aksjon, ser jeg. Bevæpnet. Og spesialstyrker. Det høres seriøst ut. Vær snill å sette meg inn i saken. Dere vet like godt som meg hva som kreves for å få inn styrkene.»

Etterforskerne vekslet blikk, den eldste kremtet og tok ordet.

«Det gjelder en kriminell bande som planlegger et kupp, herr statsadvokat. Vi har god etterretning i saken, og vet hvor de vil slå til.»

Statsadvokaten hørte på etterforskeren med et uttrykksløst ansikt.

«Og hvor er det så at de skal slå til?»

Etterforskeren kastet et blikk på kollegaen sin.

«DnBs bankfilial i Asker.»

Statsadvokaten så rolig på etterforskeren.

«Javel. Du får ta alle detaljene. Hvordan vet dere dette, hvor sikre er dere, hva vet dere, og så videre.»

Etterforskeren lente seg fremover og løftet opp en båndopptaker fra gulvet, som han satte på skrivebordet.

«Vi har det hele på lydbånd», sa han.

«I tillegg har vi identifisert hvem personene er», la kollegaen hans ivrig til. «Det er personer med rulleblad, alle som én. Vi snakker om en kriminell bande.»

«Så», sa statsadvokaten, «og hvem er så disse personene, er det en internasjonal bande? Såkalte mobile kriminelle?»

Etterforskeren satte i et lydbånd og gjorde maskinen klar.

«Nei», sa han. «Det er lokale folk. Men de har alle ferske lovovertredelser. Vi har overvåket et kjellercasino i en tid, og vi har som sagt alt på lydbånd. Jeg foreslår at vi like godt lytter til opptaket fra i natt, så kan jeg forklare underveis.»

Han satte i kontakten og slo maskinen på.

Statsadvokaten så på ham.

«Godt,» sa han. «La oss høre hva dere har.»

Melding: Beklager sen beskjed, men jeg møter opp direkte, litt etter at historien har startet. Hilsen forordet

Forord:

Sunny's Seven er en historie basert på virkelige hendelser. Bare lagt inn i en action-kontekst. Enhver likhet med virkelige personer er tilsiktet og langt fra tilfeldig.

Sunny puttet den siste tomflaska i plastposen og tørket av bordet med kluten. Han dyttet opp kjellervinduet for å lufte, og ble stående litt og se ut av vinduet bort i hagen til naboen, på partyteltet som hadde stått der i flere dager.

Så gikk han tilbake til bordet, og klapset til mannen som satt på en pinnestol og sov med haken på brystet.

«Alex!» sa han. Han ristet i den sovende kroppen. «Nå har alle gått, på tide å komme seg hjem.»

Mannen på stolen ség fremover og landet med fjeset ned i hamburgerpapiret som lå på bordet.

«Helsike da.» Sunny sto og så på den livløse skikkelsen.

Så gikk han bort til døra til kjellerboden, åpnet den og gikk inn. Han så litt rundt, til han fant det han lette etter. Han tok rullen med slepetau, lukket boddøra, gikk bort til mannen på stolen, og slang en løkke av tauet rundt beina hans.

Så gikk han opp trappa og ut utgangsdøra, mens han ga ut tau.

Han slang den andre enden av tauet rundt hengerfestet på bilen som sto utenfor, satte seg inn i førersetet, og startet opp.

Han satte bilen i gir og kjørte de 30 meterne til enden av innkjørselen, bremset og rygget et par centimeter, slo av motoren og gikk ut av bilen.

Han vippet løkka på slepetauet av hengerfestet, og gikk tilbake til huset mens han kveilet inn tauet. I yttergangen lå Alex på ryggen, og Sunny vippet løkka av beina hans og dytta til ham med foten.

«Alex!»

Mannen beveget på seg, rullet seg frem på siden og hevet hodet, og støttet seg på albuen.

Han så seg forvirret rundt, så samlet han seg og satte seg opp og gned seg i bakhodet.

«Helvete, for ein skallebank eg har», sa han. Han så seg rundt.

«Har dei andre gått heim alt?»

«Det er morgen. Kom deg hjem nå. Vi har en lang dag foran oss i morgen.»

Alex gned seg i fjeset, strøk hånda over bakhodet igjen.

«Helvete så tørst eg e. Har du ein liten pils, Sunnyen?»

Sunny gikk inn på kjøkkenet og åpnet kjøleskapet og tok ut en pilsflaske.

Han skrittet forbi Alex og ut på trammen.

«Her», sa han. Han jekket korken med hjørnetanna og satte flaska i trappa.

Alex så på flaska, reiste seg opp, og sjanglet ut døra, over trammen og bort til trappa.

Sunny tok to lange skritt inn i yttergangen, slang skoa og jakka til Alex ut på trammen, lukket og låste døra.

Så gikk han ned i kjelleren igjen, reiste opp pinnestolen som lå velta på gulvet, tørket opp dressingen fra bordet og krøllet sammen papiret som lå på gulvet.

Han så over notatene i notatboka som lå åpen på bordet.

Han nikket for seg selv.

Endelig skulle det skje.

I morgen var dagen kommet.

Alt var klappet og klart, hva kunne gå galt?

Ingenting, med det overraskelsesmomentet de nå hadde.

Han smilte skjevt og klappet igjen boka.
Share |
. . . . . . . . . . . .