Tåsen - Frisk Asker 3-5

..

..

Mulig det var regn, men det føltes som snø. Nå vel, mens vi sto der å sparka i et ellers så karrig jordsmonn og ventet på ledig bane, dommer og motstanderlag kom det plutselig en ensom kar bortom som lette etter en ledig bane og motstanderlag. Det var dommeren!

Etter hvert så vi også konturene av noe som kunne ligne på motstandere. Etter nok en halv time ble det jaggu en ledig bane på Bjølsen-feltet også, til tross for at det sikkert var 20 baner der. Da vi omsider kom utpå fant vi ut at potetene allerde var tatt opp. Dette hadde så igjen medført at underlaget var dertil uegnet for millimeterpresist pasningsspill, som Frisk-gutta vanligvis er kjent for.

Einar løste dette på en elegant måte med å la ballen gå i en lang slapp bue over med og mot-spillere + keeper og rett i kassa. 1-0! Etter dette husker jeg ikke så mye av hva som skjedde da jeg for det meste tittet ned på bakken omtrent 10 cm foran skotuppene mine, slik at jeg ikke skulle tråkke i sorte hull og bli borte fra jordens overflate. Det jeg fikk med meg var at Bård gjorde noen praktfulle refleksredninger som ville fått Åge til å ringe hvis han hadde visst hvor Bjølsenfeltet lå, og at Thomas Dahl drev noen gule Tåsen-spillere til å nesten banne.

Forresten så jeg at Terje og Erlend ikke brydde seg så mye om underlaget, da ballen som sedvanlig lå klistret til, vekselvis den ytterste tåa på hver side av foten uansett hvor store høla i bakken var. Mads hadde noen sugne raid som vitnet om en fortid seriesystemet i fotballens hjemland, England.

Herr Brøyn og herr Johansen hjalp herr Dahl i forsvaret så selveste Sverre Disen ville blitt rørt. Stian Klausen gjorde også manns jobb på topp og slapp denne gang å få dommeren etter seg for å ha gått baklengs for å hente ballen.

De mest minneverdige øyeblikken fra kampen må vel ha vært da Erlend for første gang i sin karriere spilte fra seg ballen og gjorde to målgivende pasninger. Dessverre for Klausen skjedde dette i en periode av kampen da han ikke var på banen, for da han ville ha en pass for åpent mål hadde tydeligvis Erlend fått ristet av seg hjernerystelsen og skjøt på dekket mål.

Uten at jeg skjønte hvorfor, så vant vi visst 5-3. Og det mine herrer, betyr at vi nå endelig har klart å komme oss opp fra negativ målforskjell. Like mange scoret som sluppet inn! :-) Hvor skal det gå herfra? Takk for meg! (takket være strømbrudd i Trondheim, rakk vi likevel øl og fotball). 

Kommentarer: