Hvem er Frisk Asker Oldboys?

FAO har blitt stilt spørsmålet som så mange andre har stilt seg før.

Som FAO M33, er Frisk Asker Oldboys serieledere.
Hver kamp er en cupfinale, og skulle vi tape, går vi rett i kjellern.
For første gang i nyere tid er vi i en don't let it fucking slip, lads!-posisjon.
Og det er heller ikke lite som står på spill; skulle vi bli vinnere av øverste divisjon i Norges største fotballkrets, hvem andre kan kalle seg Norges beste oldboyslag, vi bare spør!!

Som FAO M40 derimot, er det ikke noe stress.
Vi debuterte med et enkelt opprykk i veteranserien i fjor, og har i år en konsolideringssesong langt fra tabelltoppens kjas og mas.

Med andre ord lever FAO i år en ganske så schizofren tilværelse, og i lokalmiljøet er det en gryende forvirring:

Er Frisk Asker Oldboys et topplag?
Gjelder det for en hver pris å vinne - siden vi nå for én gangs skyld har sjansen?
Eller er Frisk Asker Oldboys et sted hvor de sosiale resultatene teller mest?
Sånn hvis vi virkelig må velge.

2014 er året hvor selv FAO har kommet dit i livet hvor det eksistensielle spørsmålet blir reist:

Hvem er Frisk Asker Oldboys?

Men i FAO så har vi svaret på dét og, vi:

Når vi blir spurt hvem vi er, så er vårt svar Vent nå litt, her.

For da må vi stoppe opp litt, og henlede oppmerksomheten et øyeblikk på spørsmålet og ikke på svaret!

For det er der svaret ligger.

FAO mener at en vingling rundt på jakt etter å finne sin egen identitet, paradoksalt nok bare forsterker det at man fortsetter å ikke finne seg selv!

Derfor bryr ikke FAO sitt skarpe sinn med å lete etter hvem vi er.

Spørsmålet vi konsentrerer oss om, er hva vi ønsker å oppleve!

Vil du for eksempel si at FAOs lagbilde viser hvem vi er?
Nei, det viser i det øyeblikk det er tatt hvem vi var!
Og knapt nok det.

Så i FAO driver vi ikke og maser med hvem vi er.
Vi er vant til i stedet å konsentrere oss om hvordan vi akkurat nå har lyst til å gripe situasjonen an.

Vi gnåler ikke om at vi i vår utilstrekkelighet ikke har funnet oss selv, vi vier all vår oppmerksomhet til øyeblikket slik vi velger å oppleve det her og nå.

Men har vi ingen mål i FAO, da?

Jovisst har vi mål.
Det er bare det at vi er smarte nok til å operere med moving targets.

Potensialet er vårt mål, og på veien tar vi med oss den delen av vår identitet som fortsatt passer, og så legger vi til det som nye muligheter byr oss på vår vei.

As simple as that.

Z4269035