Fortellinger fra virkeligheten: En tur i svømmehallen - del 1
Redaksjonen har prioritert å gjøre plass til en utenomsportslig fortelling, på grunn av det moderate aktivitetsnivået her på Oldboyssiden nå utenfor sesong.
Og dagens tema er: Selvinnsikt.
Selvinnsikt er et moderne begrep. Ja, så moderne at noen av FAO vil gå enda lenger: nymotens visvas. Men uansett, det at selvoppfattelsen får en radikal justering, det er noe man legger merke til. Og selv bare et øyeblikks forskrekket og uomtvistelig faktaerkjennelse, kan gi en effekt så kraftig at den blir varig. Hør bare.
At å spille fotball på Frisk Asker Oldboys er for
søndagsskolegutter, er det vel aldri noen som har ment.
På lagene du vil møte i oldboysserien, er det nemlig ikke mors
lille Ole som er motstander.
Der vil du tvert i mot møte temmelig røff motstand, i alt fra
hardbarka odelsgutter på Østerdølene eller kortlunta gjengmedlemmer
på Tveita, til gjørmebrytere i høye vektklasser på Tåsen.
Men nå er ikke dette med tøff motstand noe problem for Frisk Asker
Oldboys.
Våre karer har nemlig vært ute en vinternatt selv, og vår egen
spillestil er også av det kontante slaget. Riktignok spiller vi
forsøksvis teknisk fotball, men om dommeren er av den bortreiste
sorten og motstanderen yppal og full av sleipe triks, står vi ikke
tilbake for å ta saken i egne hender. Du skubber deg ikke på
FAO.
I denne gjengen er det jeg selv danner meg mitt eget selvbilde.
Dette er flokken å speile seg i. Akkurat, ja...
Skal jeg ubeskjedent plassere meg selv, så vil jeg si at jo da,
jeg er også av dem som spiller tøff fotball. Spesielt om det er en
faen på motstanderlaget som irriterer meg. Bestemte tacklinger, er
vel et godt begrep.
Vel, nå er jeg selvfølgelig ikke i klasse med knokkelkameratene i
forsvaret, Thomas D og Thomas S. Hallo, lissom. Nei, jeg mener ikke
live and let die-fotball. Men likevel, over snittet vil jeg si at
jeg er. Eller kanskje på gjennomsnittet, da. Men uansett. Det
holder i masse det, i denne gjengen.
Og dette bildet av en tøffing, godt over gjennomsnittlig tøff i en
normal-populasjon av befolkningen, er det altså som pryder
selvbevisstheten utviklet gjennom årene med oldboysfotballen.
Og et etablert selvbilde mistenker jeg at kan ha en
selvforsterkende effekt. Det er det skumle. Og denne hittil noe
retningsløse artikkelens kjerne. Men stay tuned, så blir
det etter hvert klart som blekk hvor forfatteren
vil.
På onsdager er rett som det er denne røffe representant for dette
altså røffe laget å finne i Risenga svømmehall. Ganske tilfeldig er
dette blitt en hyggelig sedvane med datter på 12.
Det vites ikke om dette er satt av som en spesiell besøksdag i
svømmehallen fra kommunens side, men onsdager er definitivt ikke
badedagen for bygdas hardhauser generelt. Badegjestene består med
all respekt i hovedsak av eldre og uføre, småbarnsmødre på
halvhjertede trimturer, sofafedre med sine håpefulle små, og all
verdens støttekontakter med følge av ulikt slag.
I denne salige miksen finner altså vår FAO-helt seg greit til
rette. Som en tilpasningsdyktig Baywatch-statist på galt
sett.
Og ett sted kulminerer showet: I badstuen. Selvfølgelig.
Hvor publikums holdning til varme ikke akkurat er som i en vits om
Pekka som besøker Toivonen i sauna'n, for å si det sånn…
Alt for høy tetthet av alt annet enn luftfuktighet i en svalende
temperatur, forårsaket av svingdørgjengen med sin utbredte
åleteine-kultur: alle som er utenfor vil inn, og alle inni vil
ut.
Mens datteren tar enda en runde i vannsklia, er det altså denne
frøkengjengen som pleier å utfordre vår mann når han gjør sin
badstu-entré litt utpå kvelden.
Koselig å sitte litt tett, ellers ingen forventninger, det er
standardstemningen på tribunen.
Men da er det han utnytter erfaringen med motstandere som må
forklares hvor skapet skal stå.
Og benytter seg av sitt snedige triks, utviklet gjennom flere uker
i badstua med kald kropp og varmt hode:
Knepet går ut på å komme seg inn, trive bøtta - som står der rein
og ubrukt - hente vann, og sprute dugelig på steinene på ovnen, alt
sammen før man lar noen i den stirrende flokken få opprette
kontakt.
Da stiger temperaturen noe, og det merkes i det minste at det er
en badstue, og det blir minst én ledig plass på øverste rad.
Denne spesielle onsdagen starter også dette ritualet som normalt. Men det skal få en ganske så overraskende konsekvens, som vi snart skal få høre. Og har leseren virkelig holdt ut helt hit, er det ingen grunn til å stoppe her.
Vår mann fra FAO kom også denne onsdagen inn i badstuen. Bøtta sto
der tom som vanlig. Men det var noe som var annerledes i dag... Han
tar bøtta, fyller den opp, kommer inn igjen. Jo, nå merker han hva
det var. Det var jo varmt her allerede. Veldig varmt, faktisk.
Likevel: spruter vann på steinene som vanlig, setter den fremdeles
godt fulle bøtta ved siden av ovnen og klatrer til topps.
Digg. Skikkelig badstue, jo!
Ser seg rundt. Gjelder som sagt å passe seg for blikkontakt for
tidlig.
Nå ser han at det faktisk bare sitter to andre karer der, på
nederste og midterste trinn. Polakker. Eller polske statsborgere,
som de visstnok vil kalles. Han minste på det nederste trinnet, kan
se ut som en polsk statsborger. Men han andre er nok polakk.
Etter hvert ebber den polske riksdagen ut, begge representantene
trasker på sin statsborgerlige manér også ut, og FAO hersker alene
fra toppen av tronen. Er kjapt frempå og skvetter enda mer vann på
steinene. Nå blir det mannfolktemperatur her, ja!
Tilbake på toppen av pallen, er det helt fantastisk å nyte opp mot
90 grader og skikkelig luftfuktighet.
Men så. Det som nå skjer, vil nok for leseren virke usannsynlig i
en nonchalant gjenfortelling som dette. Men det finnes altså
førstehånds pålitelig vitne.
Inn kommer polakken. Han som så ut til å ha vært ute en vinterkrig
før. Han tar den fulle vannbøtta. Og definerer polske regler. Det
var vel kanskje jeg selv som satte ham på ideen. At sist ankomne
definerer reglene. Så han har egentlig bare lynraskt tilpasset seg
norsk regelverk. Men jeg lover, selv om tilpasningen til
regelverket var ok, var det likevel et godt stykke igjen til den
norske praktiseringen. For han tømmer HELE bøtta oppi ovnen. På
samme besluttsomme vis som han har lært, uten øyekontakt med
benkesliterne. Og om ikke dette var en temmelig uvanlig
badstu-kutyme i seg selv, blir det ikke mer logisk det neste som
skjer: Han går.
Denne stadig mer absurde historien får sin fortettede fortsettelse i morgen - the heat is on!
Episode 2 her
Kommentarer:
Spenningen er til å ta og føle på. Venter i spenning på fortsettelsen!
... vi venter på del II
Gleder meg til fortsettelsen hvor jeg forventer svar på ett sentralt spørsmål. Er dette krim eller romantikk?
FAOs sommerkrim - 29.04.2020 12:32
FAO med kupp på overgangsmarkedet! - 30.07.2019 19:24
Dag ansatt som fast lagleder på Frisk Asker M33 - 29.07.2019 12:28
Askermesterskapet i oldboysfotball - 07.05.2019 16:49
Frisk Asker OldGIRLS! - 05.04.2019 14:14
Know your enemy - 01.02.2019 16:46
Pass på liten og på stor - 21.09.2018 15:21
Nedrykk! - 14.09.2018 14:40
Lukten av gull! - 07.09.2018 22:27
