En tur i svømmehallen - del 2

Rekapitulering av dramaets første akt:
Varm badstue. Enda varmere badstue. Ny landsmann fra Polen tar
re-raise på bøtte-knepet til the good guy, og har akkurat foretatt
en tøm og røm-manøver og etterlatt vår mann i knipe.
Vi hopper rett inn i dramaets andre akt, på øverste benk i badstua
hvor 10 liter vann akkurat er omgjort fra flytende form til
gassform:
Jeg husker oppveksten fra grisgrendt del av fedrelandet i Oppland.
Oppland betyr innland. Og den gang da vinter var Vinter, kunne det
på steder som Lesja i Gudbrandsdalen bli så kaldt at dagens
barneskoleelever ville blitt sendt hjem på rappen. Men ikke vi. Vi
hadde utegym.
Og akkurat som mine egne håpefulle i dag nekter å bruke den
forhatte lua, lot også vi dette tapersymbolet ligge i sekken, når
mutterens insistering gjorde at lua måtte med på skolen. Men i
skiløypa i gymtimen, beit minusgradene så infernalsk i ørene at
mors luemoral framsto som ganske rasjonell, men da lå lua altså
igjen i sekken mens skiløperens hue imploderte.
Bare for å la leseren riktig forstå under hvilke ekstreme forhold
oppveksten foregikk, tas følgende historie med - i helt korte
trekk, siden det nå bygger seg opp stor spenning til utviklingen i
den badstua i Risenga svømmehall.
En gang det viste seg at mor hadde glemt å kjøpe cola til
lørdagskvelden, kunne ikke barna gjøre annet enn å ta saken i egne
hender. Selv om det var et stykke til butikken, og det var så kaldt
at det knitret i beinmargen, var det klart at noen måtte på
brusekspedisjon. Og det ble ikke uventet min lillebror som tapte
loddtrekningen - for sånn er nå engang livets lodd, er du minst av
tre brødre taper du loddtrekninger.
Men i denne sammenheng er det ikke livets urettferdighet som er
poenget, men det faktum at da den tapre knerten nesten hadde klart
å berge seg helskinnet hjem igjen etter fullført oppdrag, var det
blitt så kaldt at den ene colaflaska sprakk. Uheldigvis for ham,
var det akkurat hans flaske som sprakk. Det slo
granskingskommisjonen fast, men den var - tross alt - ikke mer
urimelig enn at den elendige kunne få et glass av kommisjonens to
ennå hele flasker - for godt utført oppdrag og heltemodig innsats
for fedrelandet.
Minstemann solte seg i glansen av all denne heder og ære, og cola
eller ikke cola ble av underordnet betydning.
Fysikkens lover med hensyn til menneskekroppens respons på ekstrem
kulde og ekstrem varme, må ha en nærmere sammenheng enn det
allmennutdanningen på 70-/80-tallet tok for seg. For plutselig sto
minnene om stikkende ører og åndenød i 8-kilometerløypa i 20 minus
uten lue i gymtimen i '74 så klart for meg der jeg satt i badstua,
at tankene gikk til mor, av gammel vane.
Ørene er verst. Nå som da. Det gjelder å klare å holde beskyttende
på dem med hendene uten å komme nær håret, for håret er så
kaldt/varmt ved ekstrem temperatur at en brenner seg på det.
Og så pusten. Menneskelige lunger liker ikke luft-temperatur som
nærmer seg 100 ºC, like lite som de liker den på minus 20.
Men så.
Ingen mulighet lenger for tankens flukt.
For polakken kommer inn igjen…
Jeg kan skimte ham gjennom dampen bak mine mysende øyne, som
prøver å skåne hornhinnen fra å bli kokt.
Og han har med bøtta. Full av vann…
I neste artikkel følger siste del av denne ulidelige
badstue-dramatikken i Risenga svømmehall.
Hvordan vil dette ende! Hva har fått en traust arbeidsinnvandrer
til å vippe over i så fullstendig utagerende oppførsel? Hvor vil
egentlig forfatteren med denne storyen?
Følg med i morgen!
Episode 3 her
Kommentarer:
Stakkars lillebror! - kjenner meg litt igjen, men regner med at han flettes inn i oppgjøret med Polski Brothers i siste akt.
FAOs sommerkrim - 29.04.2020 12:32
FAO med kupp på overgangsmarkedet! - 30.07.2019 19:24
Dag ansatt som fast lagleder på Frisk Asker M33 - 29.07.2019 12:28
Askermesterskapet i oldboysfotball - 07.05.2019 16:49
Frisk Asker OldGIRLS! - 05.04.2019 14:14
Know your enemy - 01.02.2019 16:46
Pass på liten og på stor - 21.09.2018 15:21
Nedrykk! - 14.09.2018 14:40
Lukten av gull! - 07.09.2018 22:27