Aldersbestemt fotball - et spørsmål om idrettsglede

Utgangspunktet:
Frisk Asker Oldboys sin regel for å delta på kamp er veldig enkel: alle som møter opp, får spille.
Og alle spiller omtrent like mye.
De siste fem årene har vi ved sesongslutt alltid hatt flere lag over oss på tabellen enn under oss.
Men akkurat i år har vi hatt så mye stang inn, at fire kamper før sesongslutt, ligger vi på andreplass, bare to poeng bak serieleder Huk, som vi møter i neste kamp!

Ingen spillere på laget har noen sinne vært med på å vinne serien, enda det er folk som har spilt her siden tidenes morgen.
Så å ha sjansen til å ta seriegull, er ikke hverdagskost.

Om vi taper neste kamp, vil serieleder Huk lede med fem poeng med tre gjenstående kamper, og da er løpet kjørt, enkelt og greit.
Med seier vil vi toppe tabellen.
I vårsesongen var det bare Huk vi tapte mot, så resten av lagene skal vi presumtivt - bank i bordet - klare å slå, så denne Huk-kampen er rett og slett helt avgjørende.

En idé:
Frem mot den viktige kampen, er det flere som tenker en tanke som aldri før har vært i nærheten av å streife oss. Vi vil så inderlig gjerne vinne den tittelen, og kampen er så inni hampen viktig for å klare det:
Skal vi for aller første gang ta ut et lag på sportslig grunnlag!?

Ingen vet riktig hvordan vi skulle gjort det, men om vi stiller med de aller beste, og kanskje enda viktigere, ikke stiller med dobbelt så mange spillere som vi trenger, så vil vi helt sikkert øke sjansen for å vinne.

Og det er jo ikke dét at folk da ikke får spille kamp, noen må bare spille dagen etter i stedet, på veteranlaget.
Og alle er jo tøffe nok til å få høre at vi ikke bør ha så sabla mange innbytter i bare denne ene kampen, mot at vi kanskje kan vinne hele serien??

Men prinsippet bryter med vår inngrodde breddefotballfilosofi.
Og NFF sin, som gjelder i aldersbestemt fotball.
Så vi må ha et spillermøte.

Spillermøtet:
På spillermøtet var det mange som hadde en mening.
Og det var helt tydelig hvilken mening de aller fleste hadde.
For nå kunne alle si det de mente.
Det var jo ikke bare for alle å spille veterankampen i stedet, hvis de ikke ble tatt ut på det toppa oldboyslaget, for noen var ikke gamle nok.
Og hvis vi gjorde dette én gang, hadde vi ikke da egentlig åpnet opp for noe vi lettere ville gjøre igjen?
Og hva med neste kamp, hvis vi vant?
Så med et klart flertall bestemte vi at, nei, vi er så gode som vi er, og alle som vil, blir med på kampen, akkurat som vi pleier.
Og tenk om vi vinner, hvor morsomt hadde ikke det vært!
Og skulle vi tape, er det egentlig så farlig?
Ja, vi har et veldig sterkt ønske om det seriemesterskapet - men vi må vinne det på vår egen måte.

Før kampen:
Til kampen troppet det som vanlig opp dobbelt så mange spillere som trengs på et lag.
Det er bra med innbyttere, men med veldig mange innbyttere har vi pleid å rote litt med formasjonene.
I siste liten hadde noen fler meldt seg på, og andre hadde meldt seg av, akkurat som vi pleier.
Stjernekeeperen vår, som var en av hovedgrunnene til at vi lå så godt an på tabellen, var ute med knekt ribbein etter forrige kamp, og en av utespillerne fikk tredd på keepertrøya.
Dere må huske å løpe hjem i forsvar, prøvde den skada keeperen å sette fokuset på, der han for anledningen skulle være kampleder på sidelinjen.
Så delte han inn laget, med to spillere på hver plass.

Kampen:
Det første som skjedde var at Huk gikk opp til 1-0.
På et skudd som den ekte keeperen garantert hadde tatt.

Men det var likevel noe som hang i luften her nå, i Risengas mørke natt, hvor vi hadde vunnet alle våre hjemmekamper hittil i år.
Og jammen kom det en flyver inn i feltet og braste inn 1-1 før pause.

I pausen var det ikke så mye keepercoachen sa.
Men han skrøt av spillerne sine.
For de hadde løpt som besatt hjem i forsvar hele omgangen. Noen orket ikke å sitte på den fancy innbytterbenken, de måtte legge seg ned på gresset. Enda de hadde spilt bare halve omgangen, med alle byttene.
Aldri, aldri før hadde de trøyene og de ansiktene sett så svette ut.

For å gjøre den lange historien litt kortere:
I andre omgang knallet vi inn 2-1 og 3-1 og 4-1!
Vi slapp inn en straffe til 4-2, før vi selv satte det endelige punktumet med 5-2.

Var det et mirakel?
Nei så langt ifra.
Det var vilje.
Det var ikke laget vi hadde toppa, det var innsatsen.
Og trengs det å beskrives hvordan lagånden og idrettsgleden utspant seg etter kampen??

Etter kampen:
Vi vant kampen fordi vi ville, og vi har skjebnen i egne hender før de tre siste kampene.
Men hva om det hadde vært et toppa lag som hadde vunnet kampen?
Om vi skulle ha vært i tvil før, så er vi det i hvert fall ikke nå.
Frisk Asker Oldboys, vi er som vi er. Hverken mer eller mindre. Så får det ta oss så langt som vi klarer. Og blir det ikke helt til topps, neivel, så er vi ikke gode nok. Men vi hadde det fantastisk morsomt på veien.

 

---

Kommentarer:

Post en kommentar:

Navn:

Epost:

Kommentar:

Captcha:
Hva er elleve pluss åtte?

Frisk Asker - Covid 19-19 - 17.03.2021 8:41
FAOs sommerkrim - 29.04.2020 12:32
FAO med kupp på overgangsmarkedet! - 30.07.2019 19:24
Dag ansatt som fast lagleder på Frisk Asker M33 - 29.07.2019 12:28
Askermesterskapet i oldboysfotball - 07.05.2019 16:49
Frisk Asker OldGIRLS! - 05.04.2019 14:14
Know your enemy - 01.02.2019 16:46
Pass på liten og på stor - 21.09.2018 15:21
Nedrykk! - 14.09.2018 14:40
Lukten av gull! - 07.09.2018 22:27