Nedrykk!
Left without a single word to say
Vi rykka ned i dag. Vi klarte det ikke. Vi hadde et håp om at det skulle gå, men vi feila.
Oppsal kom på besøk, vi hadde gjort det så koselig vi kunne, hadde slått på lysene, rydda banen, og tok varmt imot dem. De slo oss 7-0, og dro igjen uten et ord.
En vannflaske ligger igjen på sidelinja, der de forlot den. Sammen med den brukte isposen, som vi ga dem.
Jeg ser på det gamle lagbildet fra kampen den gangen vi rykka opp med M40. Vi er i hundre. Vi kan ikke tro at det er sant. Vi skal få være med å spille i førstedivisjon! Vi! Vi hadde jo vært sikre på at vi hørte til i andre; Blant våre likesinnede småklubber, med lag med dårlig spill og godt humør. Men nå hadde vi fått sjans på første. Oh - my - Goddd!
Men neste år fortsetter vi altså uten et forhold til førstedivisjon. Det er slutt. Oppsal dro i dag, uten et ord.
Vi var så glade for førstedivisjon, men førstedivisjon var ikke noe glad for oss. Allerede i fjor merket vi at vi begynte å få en kald skulder. Vi fikk ikke komme til der vi syns vi fortjente, sånn i et gjensidig forhold. Vi ble avvist og henvist stadig lenger ned, til vi lå under nedrykksstreken. Det syns vi ikke at var noe rettferdig behandling, men førstedivisjon syns ikke vi var bra nok. Vi hadde ikke visst at vi ikke skulle være bra nok, vi var jo bare oss selv, og i alle de årene i andredivisjon så var det ingen som hadde rakka ned på oss for det.
Så hva kunne vi gjøre?
Vi fikk prøve å skjerpe oss, da. På høsten i fjor tok vi tak. Vi
fikk samlet oss og prøvde å være den beste utgaven av oss selv. Vi
konsentrerte oss. Og da gikk det bedre. Nå likte førstedivisjon oss
bedre, og slapp oss til litt lenger opp, på tabellen. Helt opp til
midten fikk vi komme. Vi var fornøyd med det, vi syns vi var blitt
en flott utgave av oss selv, og glade for anerkjennelsen. Det var
god stemning, men vi kjente jo at det kostet. Vi holdt magen
inne.
Så i år var vi tilbake i den usminkede utgaven, som oss selv, i et forhold med en partner hvor vi sto under i stand. Vi prøvde så godt vi kunne, å leve opp til det som var forventningene til oss, men uansett hvor hardt vi prøvde så var nedrykksstreken den eneste armen vi fikk ligge på.
Vi begynte å savne det sorgløse livet i andredivisjon. Men vi visste at vi ville aldri få en sånn sjans igjen, på førstedivisjon. Så vi ga alt. Det syns de var verdt 0-7.
Den førstedivisjonen ønsket alltid mer enn vi kunne gi. Den var ikke fornøyd med hvordan vi spilte. Jeg antar at hvis vi hadde prøvd enda hardere, så kunne vi funnet på noe å vise den. Men egentlig tror jeg ikke den brydde seg.
Oppsal dro uten et ord i dag.
Førstedivisjon var ikke noe for oss, uansett.
Kommentarer:
Frisk Asker - Covid 19-19 - 17.03.2021 8:41FAOs sommerkrim - 29.04.2020 12:32
FAO med kupp på overgangsmarkedet! - 30.07.2019 19:24
Dag ansatt som fast lagleder på Frisk Asker M33 - 29.07.2019 12:28
Askermesterskapet i oldboysfotball - 07.05.2019 16:49
Frisk Asker OldGIRLS! - 05.04.2019 14:14
Know your enemy - 01.02.2019 16:46
Pass på liten og på stor - 21.09.2018 15:21
Nedrykk! - 14.09.2018 14:40
Lukten av gull! - 07.09.2018 22:27
