Farmen 2012 – referat fra årets treningsleir i Trysil
Hvis man spør den jevne Tryslingen om hvilke vårtegn som kommer igjen hvert år, vil de nok nevne ting som at skiheisene stenger, Nybergsund har sesongstart, Bamsefar som kryper ut av hiet, turistene som trekker sørover og andre lignende saker. Men når de nå får sveiseblink av å passere badstua en lørdag formiddag rundt 1.mai har de begynt å mumle "hoisann, er'e den tida igjen allerede, nå ja ..." før de rusler bort på butikken for å høre om noen vet hva de merkelige byfolka har funnet på i år, et sikkert vårtegn med andre ord (lokal dialekt = me are ol).
Bilen med unge lovende Gunnerød kan godt starte dagen før om de ønsker, de kommer like fullt sist opp til setra etter som alle orienteringsposter som er funnet opp gjennom årene skal etterses og vedlikeholdes.
Etter diverse utflukter på små grusveier og enkelte besøk i Sverige var alle tre bilene på plass på tunet fredag ettermiddag og spillerne ble installert på sine respektive rom. Resten av kvelden bestod av god mat og drikke, før det gikk over i kortspill, godt akkompagnert av den nystartede gruppen Gitarukulelekameratenes falske, men dog lystige, toner fra sofakroken.
Lørdag morgen opprant og gårsdagens pissregn var byttet med sol og pent vær. Trampe og Figo tok morgenkaffen på verandaen før det sakte men sikkert dukket opp en etter en søvndrukken kar fra lokalene i 2.etage.
Etter hvert duftet det som vanlig av Bønnas bacon og konsentrasjonen ble gradvis flyttet over til mat og spekulasjoner om dagens øvelser.
Mesternes mester startet som vanlig, med en Trysil quiz i rolige omgivelser. Antall poeng kunne som alltid regnes ut på en hånd og det kom fort frem at junior hadde store ambisjoner om å trampe på de gamles enemerker og yppet seg fra første stund med knepen seier i quiz'en.
At deltagerne ble avvalsvolin og tavva fælt når de skulle beskrive ord som ringisle og skravvaråkk sier seg selv, det var ganske halbalint ja.
Deretter bar det ut i friluft, med utdeling av de vanlige håndsagene, og med beskjed om å lage ved av stablene med tømmer som lå og ventet. Fantastisk innsats av alle mann har sikret varm badestamp neste vinter :-) Vinnerlaget gjorde opp internt, med presisjonskasting og Brøyn stod igjen som vinner av delkonkurransen "vedkapping med sløv sag", selv om dagens sagfører nok må sies å være Bønna, som med halvt avsagd finger ristet på skuldrene og ga uttrykk for at "slikt skjer i tøffe konkurranser - the show must go on!"
Neste post på programmet, melkespannkasting på glatt underlag (nytt av året), bød på noen artige varianter av kasteteknikk og resultatet var helt åpent til siste kast før Keegan kunne kåres som vinner. Hvem som snurret mest og lengst ble ikke holdt rede på, men jeg holder en knapp på Megler2.
Så var det klart for nyvinning nummer to i år; vardebygging. Stein ble plukket, båret og stablet … og stablet og stablet … den gjennomsnittlige varde raste omtrent ti ganger før den ble stående, mens en suveren vinner (Bønna) strategisk hadde hentet fem steiner som ble satt direkte opp og dermed ferdig en lang stund før nestemann. At dette var den eneste varden som fortsatt stod neste dag vitner om en profesjonalitet man ikke er vant med i Oldboys-miljøet.
Fotballgolf var såpass populært i fjor at det måtte med på programmet også i år. Nytt i år var den kraftige reduksjonen i antall protester, antageligvis fordi alle var enig i at "litt juks" var greit så lenge alle gjorde det … og det er jo ikke så greit å se hva som skjer under grankvister og bak steinhauger. Etter innbyrdes presisjon-konkurranse i det suverene vinnerlaget ble det Klausen som fikk full pott.
Etter fem konkurranser var det klart for pølsepause før transportetappen til Østby. Foreløpige utregninger viste at Bønna hadde en klar ledelse, men alle var samtidig klar over at den som leder halvveis aldri har vunnet mesternes mester på slutten av dagen, noe som skulle vise seg å slå til også i år.
Ferdig med transportetappen og klart for dagens løpekonkurranse. Turen gikk rundt "Sagene ring", forbi kirke, sagbruk og butikk før de returnerte til skoleplassen. Det skulle vise seg at de unge fortsatt er yngst og Trampe tok dermed sin andre seier for dagen. Det ble litt ventetid før Stian x 2 kom i mål, dessverre uten gevinst fra kakelotteriet på Samvirkelaget.
Fotballkampen som fulgte var en intens affære, med god innsats fra begge lag. Brøyn inntok dommerrollen med glans og da vinnerlaget var bestemt måtte den interne vinneren kåres med snøballkasting mot flaggstang.
Retur på idealtid var en øvelse som viste en utrolig imponerende presisjon, noe som kom helt uventet på overdommer. Fire sekunders avvik holdt ikke engang til plass på pallen og Keegan traff nøyaktig på sekundet samme tid som første gang.
Stian'ene ble her slått grundig av gamle frøken Støheim, som passerte målstreken med sin rullator 45 sekunder før disse kom i mål.
Badstu med påfølgende besøk på ljugarbenken var like hyggelig som alltid, selv om det resulterte i at COOP'en ble rekordraskt utsolgt på solbriller, noe en måpende betjening stadig snakker om når jeg stikker innom …
Det var nå klart for semifinaler og som i fjor hadde "slowstarter Sundfør" atter avansert akkurat nok til å bli med i det gode selskap. Dermed var det de fire forhåndsfavorittene som skulle gjøre opp seg i mellom.
Først ble Bønna sendt ut etter straffespark før Junioren Trampe røyk ut i dagens hinderløype, hvor for øvrig Megler1 sin tidligere militærkarriere kom til syne i et 17 sekunder kort glimt.
For ordens skyld må vi ta med at Trampe var den eneste med seier i tre deløvelser, mens Bønna var den eneste som tok poeng i samtlige øvelser.
Dermed var det klart for nok en finale mellom Keegan og Megler1. Årets avgjørende konkurranse var vedkløyving med færrest mulig hugg. Imponerende innsats fra begge to, men hvor en liten feilberegning fra Keegan ble avgjørende og Megler1 kunne sette inn det avgjørende støtet som, med en imponerende kraft, delte både stubben og øksa.
Megler-1 kunne dermed innkassere sin andre seier på to forsøk - imponerende!
Hvis dette gjentar seg neste år vil Lene Conradi overrekke Mesterbrevet som gir løyve til å drive med ubegrenset selvskryt og hovering mot samtlige Askerbøringer. Det vil også bli sendt inn en nominasjon til St.Hans Fortjenestemedalje i titan og 17.mai toget i Asker vil høyst sannsynlig dirigeres om Bleikeråsen for all fremtid.
Når jubelen la seg var det tid for tidenes første årsmøte i AIL. Dette ble avholdt i verdige former, riktignok med en rekke kommentarer av varierende kvalitet, men kort oppsummert står utsagnet "jeg er stolt av å være medlem i en slik klubb" tilbake som en grei beskrivelse av stemningen i idrettslaget på årsmøtet.
Dagens middag bestod tradisjonelt nok av Bacalao og en mett og trett forsamling roet seg kraftig ned utover kvelden, etter at premieutdeling og hyllest av mesteren var unnagjort.
Årets vinner av MGP senior måtte riktignok fremføre vinnermelodien en gang til. Årets melodi var for øvrig en ballade med et visst populistisk innhold.
Når månemannen bukket pent og stilig og flesteparten hadde sluknet fikk Gitarukulelekameratene, med manager, en tur i badestampen som holdt veldig god temperatur … på overflaten …
Takk for nok en hyggelig treningsleir - Hilsen Figo
Alltid - (blid) Uansett
Kommentarer:
Frisk Asker - Covid 19-19 - 17.03.2021 8:41FAOs sommerkrim - 29.04.2020 12:32
FAO med kupp på overgangsmarkedet! - 30.07.2019 19:24
Dag ansatt som fast lagleder på Frisk Asker M33 - 29.07.2019 12:28
Askermesterskapet i oldboysfotball - 07.05.2019 16:49
Frisk Asker OldGIRLS! - 05.04.2019 14:14
Know your enemy - 01.02.2019 16:46
Pass på liten og på stor - 21.09.2018 15:21
Nedrykk! - 14.09.2018 14:40
Lukten av gull! - 07.09.2018 22:27