Norges tøffeste oldboys = Keegan

Spenningen var stor rundt frokostbordet lørdag morgen. Hvilke konkurransegrener blir det, er det mange fysiske øvelser etc? Spørsmålene var mange mens Bønnas egg og bacon ble fortært og snøfillene dalte stille utenfor vinduet.

Kåringen av Norges tøffeste oldboys startet rolig, med åtte karer dypt konsentrert i en real Trysil quiz, hvor kunnskapsnivået om bygda viste seg å være sørgelige saker. Når man kan innkassere en bronse ved å svare riktig på ett eneste spørsmål forstår man at her har opplysningskontoret for skogdrift mye å jobbe med. Godt å vite at alle åtte nå kan lokalisere hommelsbota  på kroppen slik at vi kan gjers åt og unngå forvirring i rekkene på en gnæret dag.

Vel, vel, det var tid for litt fysisk arbeid og vi beveget oss utendørs for dagens kviste/bære/kappe øvelse. Nesten alle forstod hvilket lag de var på og i hvilken retning det bar og etter en spurt ned i lia var alle mann i gang. Thomas og Bønna var soleklart først oppe med stokken og hadde tid til en kaffepause om de hadde ønsket. Seieren var i boks selv om enkelte onde tunger snakket lenge og vel om hvordan standardisering av vedkubber bør foregå og hvordan den perfekte kubben skal se ut.

Det var tid for innveiing og etter et par øvelser hvor du må lete langt nede på resultatlista for å finne Keegan, viste han seg her frem for første gang. Det hele var avgjort når kubben ble lagt på vekta og den ble klokket inn på 2,0 kg blank!

Elgjegern fra Drangedal var vel også regnet med i favoritt-skiktet i den neste øvelsen; presisjonsskyting, men her var det en annen kar som slo overraskende til.

Trond hadde spesialtilpassede bifokale linser i differensiert styrke på hver iris, spesielt tilpasset links skyting, og gikk seirende ut av duellen. Det ble mumlet en del om inntak av beroligende og blodfortynnende remedier, men etter som dopingkontrollørene ikke fant veien i Trysils dype skoger ble resultatet stående.

Når fire innledende runder var unnagjort var det Terje som hadde en knapp ledelse, med 9 poeng, etter å ha hanket inn tre andreplasser på de fire første konkurransene. Det var imidlertid såpass jevnt at alt var åpent og vi gjorde oss klare til transportetappen til neste konkurransested.

Dagens største opplevelse for undertegnede var å observere deltagernes reaksjoner da det omsider gikk opp for disse at de hårete farkostene som kom ruslende oppover faktisk skulle transportere de modne herrer videre.

Etter fem spennende kilometer på hesteryggen var det klart for rodeo. Alle hadde nå forstått instruksene om hvordan man bremser, styrer og gasser et kjøretøy med hale, og det var på tide å sette denne lærdommen ut i praksis ved å la to og to ri i mot hverandre i en løype bestående av flere spennende utfordringer så som svampekasting, hjelmflytting, kjegleslalom og sist men ikke minst et kjempehøyt hinder som skulle hoppes over. Cowboy-Keegan  tok sin andre etappeseier i tour'en etter mye imponerende ridning av alle mann.

Bønna var storfavoritt på øvelsen "mellomdistanse med fasit" og bar favorittstempelet uten problemer. Mens de andre lå i målområdet og hev etter pusten løp han likegodt løypa to ganger til, både med og uten sekk. Det går rykter om en massiv felles tjuvstart i løpet, men jeg kan garantere at dommeren ikke registrerte noe slikt så det må kun være rykter.

Det var på tide med en pølserast og tilhørende kald drikke før vi skulle gå løs på dagens syvende øvelse; Hesteskokasting.

I Trysil er kasting av hestesko ranket på lik linje med tennis i Bærum så reglene og konkurranseformer er standardisert og målepinner pinlige nøyaktige. Nå var det ikke nødvendig med finmåling her i gården da den største utfordringen tidvis var å finne igjen skoene. Banen var, for oldboysen, lagt skremmende nært samfunnshuset i Nesvollberget, men vi slapp heldigvis unna erstatningsansvar for knuste vinduer. Det ville nok gått gjetord i bygda om byfolket som ikke kunne kaste hestesko om ikke Einar hadde fått lykketreff og omringet pinnen med det ene kastet.

Så var turen kommet til pilkast, og der hvor Einar bare trengte en sko for å vinne forrige øvelse var det bare nødvendig for Thomas å bruke tre piler før han demonstrativt satte resten godt unna blinken. Seieren var uansett sikret. For øvrig lite imponerende treffprosent også i denne ferdigheten, men her får vi skylde på manglende oppvarmingsrunde.

Da var de innledende runder unnagjort og vi stod igjen med tre finalister; Bønna, Karl og Stian K. Mens de to førstnevnte hadde sikret seg førsteplass i opp til flere grener, hadde Klausen kjørt en allround variant og plukket poeng jevnt og trutt.

En tur i badstua er obligatorisk og med tanke på den avgjørende finalerunden på setra var det godt å få varmen i kroppen, myket opp muskulaturen samt få i seg styrkende næring.

Vel tilbake på setra var det klart for to finalerunder før vi kunne stå igjen med årets utkårede mester. Først skulle det kastes på stikka, en variant av boule, hvor Klausen ble hengende etter og måtte forlate mesterskapet med en hederlig bronseplass.

Das grande finale stod derfor mellom Bønna og Keegan, kanskje de to stabukkene med det største konkurranseinstinktet. Her gikk det på styrke og vinnervilje, med tre kilo i hver av sine to strake armer. Røde, grimasefylte ansikter, og armer som skalv som gele og begynte å kroke seg som bjørka … en spent tilskuerskare trodde at begge skulle gi opp samtidig da Bønna senket armene og Keegan stod igjen som den ubestridte mester. Ti tøffe prøvelser var tilbakelagt og resultatlisten talte sitt tydelige språk.

Etter en liten konferanse med kona om hva som behøves å få gjort på setra så har vi begynt å kategorisere neste års mesterskap inn i flere delkonkurranser så som byggmesternes mester, malemesternes mester osv.

Takk til alle deltagerne for noenlunde god sportsånd og fabelaktig innsats.

Hilsen Farmen-Figo

Megler1 ble kåret til årets tøffeste oldboys 2011!

Kommentarer: